Sykehusenes fødeavdelinger har ofte regler og rutiner knyttet til fødsel, for eksempel er det en vanlig oppfatning at en kvinne i aktiv fødsel skal åpne seg en centimeter per time.
Vet dere hva? Dette er ikke basert på vitenskapelig forskning. Det er rett og slett ikke slik kvinnekroppen fungerer!
Overvåking av hvor lang tid fødselen tar ble innført på bakgrunn av en oppfatning om at alle kvinnekropper fungerer på samme måte og derfor burde bruke like lang tid på å åpne seg. Det er en generalisering som er like misforstått som å påstå at alle har like lang menstruasjonssyklus. Det er dette klokkebaserte systemet som ikke forstår oss, det er ikke kroppene våre som svikter eller “ ikke åpner seg raskt nok”. Men sykehusene har rutiner i forhold til hvor lenge en fødsel kan vare. Og når jordmødrene må forholde seg til disse rutinene i stedet for å vurdere hver enkelt fødekvinne for seg, så får de ikke mulighet til å ta hensyn til våre individuelle forskjeller.
Det er helt normalt at fødselen tar kort tid for noen og lengre tid for andre. Og det varierer hvor fort livmorhalsen åpner seg, både fra kvinne til kvinne og fra fødsel til fødsel. Dessuten åpner livmorhalsen seg ikke alltid i jevnt tempo. Du kan for eksempel ha 4 cm åpning i flere timer for så raskt å åpne deg til 7 cm på et øyeblikk uten at det er noe unormalt i det. Fødselen beveger seg ofte framover i platåer i stedet for etter en rett linje. I en fødselsprosess er det derfor helt normalt at mor får pauser innimellom der det til og med hender at hun sovner for å hente nye krefter.
Likevel gjøres det ofte inngrep for å fremskynde den naturlige biologiske prosessen. Kvinner får riestimulerende drypp og jages opp av badekar fordi ”fremgangen er for liten”. Men hvis både mor og barn har det bra, er det ingen grunn til å forstyrre eller gripe inn selv om fødekvinnen tar seg en pause i en periode.
La oss få føde i vårt eget tempo!
Heibaby på Facebook
Heibaby på Twitter
Nemlig! Og både mor, far og baby skal få lov til å oppleve dette mirakelet i en atmosfære av mestringsfølelse, tillit og respekt. Når fremmede parametre trekkes inn i føderommet, enten det er hjemme eller på sykehus, tappes de alle tre for den fantastiske visheten som ligger i det å være i kontakt med det aller mest primære og det er jo det som gir kreftene, gleden og ja… faktisk den nytelsen en fødsel kan være.
“Moooot normalt” er et gøy revyinnslag. Gi at ingen trenger å oppleve den i fødselsrommet.
Å, dette tror jeg er veldig både sant og riktig!
Jeg ønsker at alle som jobber med fødekvinner leser dette og får lyst til å finne ut mer. Hva som er”rikti” forskning, og hva som virkelig er basert på forskning i det hele tatt.
Og så ønsker jeg at alle som skal føde også leser dette, slik at de blir klar over at det som jordmor eller andre “fødespesialister” sier ikke alltid er Sannheten.
Så bra at du skriver om dette, og så skriver du så bra!
Interessant å høre hva dere tenker!
Mange jeg snakker med har erfaringer med dette, de har opplevd at det var fokus på hvor mye klokka var og hvor lang tid fødselen tok selv om både mor og baby hadde det bra. Så kanskje er dette ganske utbredt?
En annen ting som henger sammen med dette er at det samme gjelder for babyens posisjon i bekkenet! Det er stor forskjell på hvor lang tid en baby bruker fra den “står høyt” i bekkenet til hodet er klar til å bli født. Men det er ofte rutiner og praksis knyttet til når babyen skal stå slik og slik i bekkenet.
Jeg lurer op om rutiner og gjennomsnitt rett og slett hører dårlig sammen med en så unik prosess som fødsel faktisk er!