Få ut den tannen, nå!

Hvis jeg må trekke en tann,  vil det viktigste være å få det overstått så fort som mulig. Så skånsomt som mulig takk, men jeg har ingen sterke følelser knyttet til hvordan det skjer.

Mange tenker slik om fødsel også, og mener at det er sluttresultatet som teller. Og visst er det sant at vi snakker om en stor belønningen når fødselen er over og  vi får babyen i armene våre.

Men jeg tenker at  selv om målet er stort, så skiller fødselen seg fra det å trekke en tann i at veien fram til målet også er betydningsfull. Fødselsprosessen er viktig i seg selv. Vi glemmer ikke hvordan den foregikk selv om vi får en konkret belønning på slutten.

Lenge har fødselsomsorgen fokusert mest på maksimal sikkerhet for mor og baby, og det er både nødvendig og viktig å fokusere på det.

Men jeg mener at det er behov for å sette større fokus på opplevelsen av prosessen i tillegg. For hvordan fødselen oppleves har langvarig virkning på den fysiske og mentale helsen til både babyen og mor og dermed også familien forøvrig.  Det er en følelsesmessig opplevelse som vi husker hele livet! 

Når fødselshjelperne har dette perspektivet med seg langt framme i bevisstheten, blir det viktig å støtte oss så vi får en så positiv og minneverdig opplevelse som mulig. For vi husker hvordan vi følte, lurte, kjempet, gråt, smilte, fortvilte, hentet krefter, seiret, lo. Vi husker det alt sammen. Så hjelp oss med å få så gode minner som mulig.