En sjøstjerne om gangen…

Noen ganger lurer jeg på hva det er som holder dem gående, alle de som kjemper for å forbedre fødselsopplevelsene til kvinner verden over. I mange land er forholdene mye vanskeligere enn her. I enkelte stater i USA er det feks ikke lov til å praktisere som jordmor, noen steder kan de bli straffet for å hjelpe en kvinne som ønsker å føde hjemme.

En av mine største forbilder, jordmor Jan Tritten, sa det så vakkert: (fritt oversatt)

“Hvorfor arbeider jeg så hardt for å forandre og forbedre forholdene for mor og baby, når fødselsomsorgen stadig blir verre? Når jeg ser på hvordan fødsel behandles verden over, innser jeg at å forandre den medikaliserte, teknologiske, forstyrrede fødselen er den viktigste planen vi kan ha.

Så vi tenker på mor og baby, opplevelsen deres, livene deres og deres fysiske, følelsesmessige og spirituelle helse – og vi fortsetter arbeidet vårt. Vi reflekterer over de nydelige familiene vi har hjulpet, og vi fortsetter. Vi har blitt gitt en spesiell kjærlighet for det vi gjør. Vi er som den lille jenta som så tusenvis av sjøstjerner som hadde blitt vasket opp på stranden, og begynte å kaste dem tilbake ut i havet, en for en.

Noen sa til henne: Du kan ikke gjøre en forskjell for alle disse døende sjøstjernene. Det er så mange av dem og du er så liten. Hun plukket opp en til, kastet den i havet og sa: “Men jeg kan gjøre en forskjell for denne”. 

Vi er den lille jenta. Vi gjør en forskjell for en familie, en fødsel og en kvinne om gangen. I møte med frustrasjoner kjemper vi for mødrene og babyene deres.

Jeg vet at det kan være tøft for oss som jordmødre, doulaer og aktivister, men vi må forandre fødselsomsorgen. Vi vet om instinktiv fødsel og autentisk, kvinnestyrt jordmorkunst. Vår oppgave blir å se til at de forandringene som er nødvendige skjer. La oss finne våre allierte, lage planer og gjennomføre dem.”