I dag gjennomfører de fleste norske kvinner utdrivningsfasen liggende på rygg i sengen. Ofte med sengebunnen hevet bak ryggen så de ikke ligger flatt, men likevel liggende. Vi trenger ikke se lenger enn til den norskproduserte dokumentarserien “Jordmødrene”, der lå flertallet av de fødende på ryggen i sengen.
Dette gjør det tyngre å presse, åpningen i bekkenet reduseres og tyngdekraften utnyttes ikke fullstendig. Men det er praktisk for jordmor. Det er lettere å “se fremgang”, og lettere å utføre de håndgrepene enkelte mener det er nødvendige å gjøre for å beskytte mot revning.
Men studier har vist at de fleste kvinner som føler seg fri til å innta den stillingen de synes er mest komfortabel når de føler trykketrang, vil velge en oppreist stilling som for eksempel stående, på huk eller knelende på alle fire når trykketrangen kommer. Det kan synes som at det er den naturlige kroppsstyrte måter kvinner intuitivt velger til å presse ut babyen i.
En jordmor fortalte meg nylig at hun trodde at så mange havnet på ryggen i utdrivningsfasen fordi mange jordmødre ønsker å gjøre en vaginal undersøkelse for å undersøke om åpningen er fullstendig, for å fastslå om det er tid for å presse. Jordmor ber ofte kvinnen om å legge seg på ryggen for å kunne gjennomføre undersøkelsen, og når kvinnen legger seg ned på det tidspunktet i fødselen kommer hun seg vanskelig opp igjen etterpå selv om hun egentlig kanskje ønsker det. Det kan være vanskelig for henne å snakke, det er så intenst, og det kan være tungt å bevege seg.
Jeg skulle ønske at jordmødre ikke lente seg så tungt på de vaginale undersøkelsene for å avgjøre hvor i forløpet kvinnen var. Det kan man få tydelige tegn på ved å se på hvordan kvinnen oppfører seg, måten hun puster på, mageformen etc. Og hvis jordmor føler behov for å gjøre slike undersøkelser så burde hun gjennomføre den mens fødekvinnen er i den posisjonen hun selv har valgt, i stedet for å be henne legge seg ned. Jordmor kan feks godt sette seg på huk for å sjekke åpningen på en stående fødekvinne, i stedet for at hun skal behøve å måtte legge se på ryggen.
Og hva signaliserer jordmor egentlig når hun vil undersøke fødekvinnen for å fastslå om åpningen er fullstendig? Jo, at det er jordmoren som vet når kvinnen er klar, og ikke kvinnen selv. Det gjør at kvinnen ikke lenger venter på signaler fra sin egen kropp men på guiding utenfra. Og derfra er veien kort til guidet “en, tro, tre – kom igjen nå -pressing” i stedet for at kvinnen presser i sitt eget tempo, noe som igjen øker risikoen for utmattethet og revning.
En kvinne som får være i kontakt med signalene fra sin egen kropp vet jo selv om hun er klar! Da vil hun føle trykketrang, og den trangen vil være tydelig for henne! Så lenge alt er bra med mor og barn så kan vi vel la kvinnene få vente til trangen kommer spontant? Trykketrangen vil komme når den kommer og være tydelig for alle. Vil den ikke?
Heibaby på Facebook
Heibaby på Twitter
Hei igjen Elin:)
Jeg er glad for at du skrev et innlegg om dette! Da vet jeg at jeg skal kreve disse undersøkelsene mens jeg står hvis jeg vil det
Ellers vil jeg bare si at fødeplanen min er så og si ferdig og jeg har fått snakket litt med jordmødre på Drammen om mine ønsker. Både på fødselsforberedende kurs og jordmorsamtale. Jeg har en kveld igjen på fødselsforberedende kurs. Og jeg må si at jeg har fått et godt inntrykk av de jeg har snakket med. Jeg tror nok at det har mye med å gjøre at jeg er godt forberedt (i den grad jeg kan være det ..he he).
De tingene jeg opplevde som postivt var at både på kurset og på samtalen fokuserte de på den kraften kvinnen har i seg selv som fødekvinne. Fokus på tilbudene de har av smertelindring som er ikke-medikamentelle, og fokus på å bruke tyngdekraften og den stillingen som kvinne syns er mest behagelig selv. Og disse tingene tok de opp før jeg begynte med å bomardere de med spørsmål. Jeg føler meg ganske trygg på samarbeidet mellom oss og jormødrene
De jeg har møtt til nå er postive og hyggelige! Og det er godt både for meg og samboeren min!