Maratonløperens hjelpelag

Jeg forsøker å koke ned beskrivelsen av hva en doula gjør til en setning:

Person som gir ikke-medisinsk hjelp til fødekvinnen og hennes partner før, under og etter fødselen. 

Person som støtter fødekvinnen fysisk og følelsesmessig gjennom informasjon, handling og empati.  

Etc… 

Men så kom jeg over noen som beskrev det omtrent på denne måten:

Å føde er som å løpe maraton. Doulaen er treneren, matstasjonen og løpskameraten.

Jeg synes det var et sammenlignbart bilde å se fødsel som et maratonløp!  Det ville være naturlig å forberede seg godt til en slik utfordring, det er få som stiller på startstreken uten å ha trent! Sammenlignbart er det også hvordan maratonløpere flest ønsker å gjennomføre løpet selv, og tilfredsstillelsen hun får etter å ha kommet i mål er det lett å identifisere seg med.

Det er vel heller ingen som synes det er rart at en maratonløper trenger hjelp underveis? Må si det også høres nyttig ut å ha med seg noen som har løpt maraton selv og vet hvordan det føles!