En doula vender hjem


Å kjøre hjem gjennom et nattestille landskap etter å ha vært med som doula under en fødsel – hm… hvordan kan man beskrive det egentlig? Ordet privilegium føles for lite, men det var et privilegium å få være med og hjelpe et par gjennom forberedelse til fødsel og selve fødselsprosessen!

For noen timer siden ble en baby født!

Velkommen til verden, lille venn!

This entry was posted in doula. Bookmark the permalink.

6 Responses to En doula vender hjem

  1. Øyvind says:

    Gratulerer så mye både til foreldrene og doulaen! :)
    Det går ikke an å beskrive, men Andre Bjerke har prøvd:

    Det største mysterium er ikke mer
    enn det: at en ørliten kropp
    er våknet til jorden. Den nyfødte ser.
    To luker i himmelen går opp.

    Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk
    blir puslingers puslespill
    når det nyfødte barn med et eneste blikk
    beviser at Gud er til.

  2. Vigdis says:

    Høres fantastisk ut Elin! Skulle gjerne hatt deg som doula selv, men jeg er nok ferdig med min fødekarriere… Ellers så er jeg nå på “vakt” og venter spent på å få være med som doula i næremeste fremtid – går til oppgaven med ydmykhet undring og en stor porsjon entusiasme!

  3. Elin says:

    Tusen takk for gode ord! Så tøft at du kaster deg ut i doulagjerningen, Vigdis! Det handler jo virkelig om å bryte nytt land – lykke til! Ja, ydmykhet er bare fornavnet, men du: jeg er sikker på at vi trengs. Tilbakemeldingene fra kvinnene er så overveldende – vi må bare tørre, for behovet er så stort!

  4. Vigdis says:

    Klart vi må tørre! Med kurset i hodet og i kroppen og med bøker som er lest og med alt man har tenkt og opplevd selv – og med det mennesket man har blitt og er – så har man tatt ett valg om å være doula; men noen ganger så tror jeg nok at det valget oppleves litt som ett slags kall – en naturlig oppgave som jeg kan få utføre fordi jeg er så heldig at jeg får lov til det.
    Det er mange kvinner derute som trenger støtte, omtanke og varme hender. Bekreftelse og nærvær, kunnskap og tillit til kvinnens naturlig fødekraft. Jeg gleder meg veldig til å skynde meg sakte sammen med de som ønsker med med som ledsager.
    Og du; tusen takk for sist!

  5. Elin says:

    Jeg skjønner hva du mener om å oppleve det som et kall. Jeg opplever det også slik. Det er ikke lenge siden jeg leste en kommentar et sted om at det å jobbe som doula var letttjente penger. Skal vi se…
    Bare som et eksempel så har jeg omlag 2000 kroner i rene utgifter i forbindelse med forrige oppdrag, til slike ting som parkering, bensin, mat etc. Jeg var på vakt døgnet rundt i tre uker, tilstede under fødselen, og i møte med foreldrene før og etterpå. Hvis vi deler betalingen de ville ha betalt for et ordinært oppdrag på antall timer vi var sammen blir timelønnen rundt 125 kroner. Før skatt. Og da har jeg ikke regnet noe for ukene på vakt. He he he. Det er nok lurt å ha en annen motivasjon enn lønn for å drive med dette, ja…

  6. Vigdis says:

    Bare det å vite at hele familien får en god fødselsopplevelse på egne premisser, at man får være der og støtte opp om denne prosessen istedet for at nok en familie sitter igjen med inntrykket av at en vellykket fødsel er at mor og barn overlever…
    Mitt første oppdrag for meg har kun vært utgifter – men jeg sitter igjen etter endt oppdrag med noe som ikke all verdens lønn kunne gitt meg!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>