Vi har fått en ny liten venn i hus. Fire måneder gamle Tussi er allerede høyt elsket.
Jeg blir inspirert av dyrenes mer selvfølgelige forhold til graviditet og fødsel.
Selvfølgelig er det forskjell på dyr og mennesker, men for meg virker det som en fordel dyrene har er at de ikke bekymrer seg så mye. Dyrene går ikke rundt (så vidt jeg vet
) og er redde for om bekkenet kan være for lite, eller teller ned minuttene til termin. De snakker ikke til hverandre om hvor fæl tantas fødsel var, for ikke å snakke om at mora brukte tre døgn så da blir det sikkert slik for meg også.
Tussis kattemamma ble gravid, og da hun fødte så trakk hun seg tilbake i et lite hi, arbeidet i fred, og kom tilbake etter en matbit etterpå. Så enkelt er det ikke alltid for oss mennesker, ikke for dyrene heller, men uansett: for kattemammaen er fødselen en naturlig del av kattelivet, en del hun instinktivt vet hvordan hun skal gjøre. Og dypt der inne i oss har vi den samme instinktive kunnskapen. Jeg tenker at akkurat når det gjelder graviditet og fødsel så er den ikke bare til hjelp, denne grublende, problematiserende hjernen vår.
Heibaby på Facebook
Heibaby på Twitter