Når er det best å forberede seg?

Når passer det best å forberede seg til fødselen?

Den kan føles langt unna i første trimester. Men dagene går fort og spiser opp uke etter uke. Jeg tenker: ikke utsett forberedelsene for lenge! Det er noe med det å ha tid til å kunne reflektere over det man lærer og så fortsatt ha tid til å ta bevisste og informerte valg i etterkant.

Da jeg holdt min første forelesning på  et kommunalt svangerskapskurs her jeg bor på Gjøvik,  var det på en samling som tidsmessig var lagt til ca et par måneder før termin. Etter å ha hørt foredraget mitt sa jordmor til deltagerne: “dette burde dere få høre fra uke 17 og jevnlig framover, så ville behovet for smertestillende gå drastisk ned!”.  Det var i seg selv en hyggelig tilbakemelding å få synes jeg, men i denne sammenhengen var jordmors poeng også at hun ville at jeg skulle møte kvinnene tidligere, slik at de fortsatt hadde tid til å reflektere over det perspektivet jeg ga dem. Det er jeg veldig enig i, så kurstidspunktet blir derfor justert så jeg kan møte kvinnene når de ikke har kommet så langt i svangerskapet.

Når det gjelder mine private svangerskapskurs så forsøker jeg å være fleksibel i forhold til tidspunkt, men jeg vil likevel anbefale å ta kontakt så fort dere har mulighet. Jo mer tid vi har før termin, jo mer tid får dere til å stille alle de spørsmålene som kommer opp underveis. Tiden gir oss mulighet til å fordype oss. Og forberedelse er generelt sett med på å redusere frykten og gjøre det mer sannsynlig at fødselen faktisk er noe å glede seg til. Så ikke vent for lenge!

Et annet aspekt ved dette er jo “samfunnets holdning” til fødsel, i den grad det er hensiktsmessig å generalisere over noe slikt. Det beste ville jo vært hvis kvinner vokste opp med fødsel som en naturlig, ikke-truende del av livet. Da ville ikke behovet for et paradigmeskifte være så gedigent når vi blir gravide og plutselig må bearbeide frykt og smerteangst i løpet av noen korte måneder. Men – der er det endel jobb igjen å gjøre.