Salt smaker godt

…også for gravide! Men er det sunt?

Enkelte hevder at vi bør forsøke å redusere saltforbruket vårt generelt, og særlig som gravide. Årsaken til at gravide burde være spesielt forsiktige oppgis å være at det vil være med på å forebygge hevelse i ankler og fingre.

Jeg synes det er interessant å lese om hvilken virkning maten har i kroppen vår, og når det gjelder salt finner jeg stadig ut mer om hvor viktig det er for oss. Salt er nødvendig for  hjernen, nervesystemet, fordøyelsen og mange andre kroppsprosesser. En større studie har vist at salt ikke påvirket blodtrykket hos flertallet av deltagerne. I stedet fikk flere som reduserte sitt saltinntak økt blodtrykk.  I Susun Weeds “Wise Womans Herbal for the Childbearing Year står det at mangel på godt salt kan være med på å føre til svangerskapsforgiftning.

Det er mye som tyder på at vi derfor burde spise det, gravide også. Men da snakker jeg om ekte salt. Naturlig salt som ikke er fabrikkbehandlet så de gode stoffene som saltet naturlig inneholder er borte. Ofte vil slikt ekte salt være lysegrått eller lyserosa. Vanlig bordsalt er dessverre ofte både rafinert, antiklumpebehandlet, bleket og smakstilsatt. Diskusjonen om hvorvidt salt er sunt tar dessverre sjelden hensyn til denne kvalitetsforskjellen.

Så er det mengden, da. Jordmor Ina May Gaskin anbefaler gravide å spise salt “to taste”, altså å la smaksløkene avgjøre. I kokeboken Nourishing Traditions skriver Sally Fallon at mengdebehovet varierer fra person til person, avhengig av tilstanden til kroppens kjertler og hva vi spiser mye av. For eksempel trenger eskimoer som spiser mye rå mat ikke så mye salt. Mens kinesere, som generelt spiser mest kokt mat, trenger mer salt for å aktivere enzymene i fordøyelsessystemet. Og da er kanskje å salte “to taste” et godt sted å begynne?