Jeg sitter igjen med mange tanker når det gjelder dagskurset “Fokus på naturlig fødsel” som jeg deltok på denne uken. Faglig sett var det mye som å være på doulakurs, synes jeg. Det handlet om den støtten som ikke er teknologisk – men menneskelig. Om viktigheten av tilstedeværelse og enkle virkemidler som å ha dempet lys, stemningsskapende musikk, og å oppmuntre til mobilitet og intimitet.
En jordmor fra England fortalte hvordan de hadde redusert komplikasjoner ved hennes avdeling betraktelig fra 2004 til nå – med enkle midler som å tilby vann som smertelindring, og å tilby hver eneste kvinne rolig musikk, nedtrukkede gardiner, aromaterapi, forslag til bevegelse etc. Det er enkle ting, men åh – det er jo så viktig! Og det var den andre siden av opplevelsen – på en måte var det litt underlig å sitte der og høre dette bli presentert som noe man håpet at jordmødre kunne og ville ha fokus på etterhvert i fremtiden. Jeg tenker at hallo – det burde jo være slik for alle overalt! Men – under plenumsdiskusjonen på slutten av seminaret kom det noen slike “dette er gode ideer, men ikke gjennomførbart i vår hverdag” utsagn (på grunn av for lite bemanning, for stort arbeidspress etc). Når det gjaldt unødvendig bruk av riestimulerende drypp feks, så sa en jordmor fra Tønsberg feks at “dette snakket vi om for ti år siden også – men svært lite har skjedd. ”
En jordmor sa etterpå til meg: “Hvor mye hadde vi egentlig om naturlig fødsel under utdannelsen? Veldig lite”
Det er skremmende, synes jeg! Selvfølgelig må jordmødre lære om komplikasjoner, og drilles i hva de skal gjøre da. Men god omsorg er jo komplikasjonsforebyggende!
Jeg kunne skrevet 50 sider om alt jeg hørte den dagen, men skal la det fordøyes og komme som drypp utover.
Hovedinntrykket var likevel: det fødekvinner trenger er tid, tillit og tålmodighet. Det burde ikke være for mye å be om.
Heibaby på Facebook
Heibaby på Twitter